Salmer og bønner

Vi rekker våre hender frem

Svein Ellingsens salme er en god forklaring på noe av det som kan skje i en forbønnssamtale. Det dreier seg om å rekke tomme hender frem. Det dreier seg om å komme med sin fattigdom og sine sår og søke liv i kilder utenfor oss selv. Det dreier seg om bønn, om å vente Guds nådes sommer etter smertens vår. Vi lar salmen tale for seg selv (leses kolonnevis):

Vi rekker våre hender frem
som tomme skåler.
Kom til oss Gud, og gi oss liv
fra kilder utenfor oss selv.

Alt godt, til vårt og andres vel,
er dine gaver.
I svakhet fremmer du ditt verk,
vår bare kvist skal skyte knopp!

Vi løfter våre hender opp
i bønn for verden.
La dem som lider, finne vern
mot kalle hjerters is og sne!

Lå våre henders nakne tre
få blomst og blader.
La våre liv få bære frukt
til legedom for andres sår.

Vi venter, etter smertens vår,
din nådes sommer.
Og sorg og glede blir til vekst
med frukt vi ikke selv kan se.

Din nådes skaperverk skal skje
i tomme hender.
O Gud, all godhets giver: Kom,
ta bolig i vår fattigdom!

Bedeskammel

"The prayer Stool" av Graham Kings
Oversatt av Anfinn Kolberg

Når det gjelder bruken av denne bønnen, fungerer den best om en setter seg ned, lar pusten gå rolig og slapper av. Deretter hviler en setning for setning i bønnen. Hvis en har mulighet til det, er det også godt å fortsatt å bli sittende i en rolig, lyttende stillhet:

Jeg tar av meg skoene,
Mine ambisjoner
Og løsner klokken,
min timeplan.
Jeg folder sammen brillene,
mine synspunkter,
Hekter av pennen,
mitt arbeide,
Og legger bort nøklene,
min sikkerhet,
For å være alene med deg,
du eneste sanne Gud.

Etter å ha vært hos deg
tar jeg på skoene for å gå
På dine veier,
Spenner jeg fast klokken for å leve
I din tid.
Jeg setter på meg brillene for å se
På din verden,
Tar pennen for å skrive ned
Dine tanker
Og plukker opp nøklene for å åpne
Dine dører.

Å sette på seg rustningen

Av Bengt Pleijel

Før du kler på deg, trenger du å vaske deg. Gå til korset og legg fra deg din synd, bekjenn at du har dvelt ved syndige tanker, så som vantro, løgn, ulyst.... Hold fast løftene om forlatelse for Jesu skyld. Deretter tar du på deg hele Guds rustning, under bønn i det du ber:

Jeg takker deg, Herre, for…

Frelsens hjelm som beskytter hjernen min mot alle onde inntrykk og bevarer mine tanker i Kristus.

Rettferdighetens brynje som beskytter meg mot satans knep som vil få meg til å fremheve meg selv, og bevarer meg i Kristi rettferdighet.

Sannhetens belte som beskytter meg mot løgn og bevarer meg i Kristus som er sannheten.

Beredskapssko som beskytter meg mot å ønske lettelse, mot min engstelse og bevarer meg i Jesus Kristus. Ved sin hellige ånd gir han meg ny vilje og hjelper meg til å gå med faste skritt gjennom livet.

Troens skjold som beskytter meg mot satans vantrospiler og bevarer meg i Guds løfter.

Åndens sverd som er Guds levende og kraftige ord og det eneste våpen jeg får anvende i kampen for Guds rike.

I tillegg til dette ikler jeg meg medfølelse, vennlighet, ydmykhet, mildhet, tålmodighet, saktmodighet og vilje til å tilgi. Jeg bekjenner Jesus som min frelser og Herre og tegner meg derfor med korsets seierstegn.

Stillhet

Vi er så opptatt. Vi har ikke tid - vi er stresset. Å be, det tar tid. Vi stiller spørsmål til Gud, vi ønsker oss ting. Så går vi. Vi har ikke tid til å vente på svar. Så ofte ber vi om fred med oss selv og andre, Styrke til å leve dagen i dag, Litt mer kjærlighet, litt mer tro, litt mer glede. Så går vi. Takk for i dag.	Gud må ha ro for å snakke. Han er ikke uhøflig, han snakker ikke i munnen på andre, Men venter til de er ferdige. Så svarer han. Hvis vi fremdeles er der. Men det er de ikke. For vi har gått. Vi er redde for stillheten. Men det er stillheten Gud taler i. Er det noe å være redd for?
Vi vet ikke hva vi skal si. Kanskje han vil be oss om noe? Det er best å gå. Det kan kreve noe av oss å bli sittende. Så la oss gå. For det er bedre ikke å ha fått svar Enn å få et svar vi ikke liker…	Gi oss kraft, herre, Til å bli sittende etter at vi er ferdige med å snakke, Og høre på deg. Vi er avhengige av deg. Men du er også avhengig av oss: Vi er dine redskap på jorden. Hvis vi ønsker at "ditt rike skal komme, Din vilje skje på jorden", Så begynn med oss, herre.